Unge og sosiale medier – hva vet vi?
Her møter vi Reidar Thyoldt fra RVTS Vest som oppsummerer kunnskap om nettbruks påvirkning på unge mennesker. Hensikten er å få innsikt i nettbruk, utfordringer og effekter. Nettbruk har en sentral plass i unges liv og bør være en del i samtaler der selvskading og selvmordstanker er aktuelt. Når dere ser denne filmen som varer ni minutter foreslår vi at dere noterer hva dere ble opptatt av.
Refleksjonsspørsmål til filmen
- Tenk på de sosiale medier som du bruker mest. Hva tror du disse plattformene har registrert om dine interesser?
- Kan du nevne noe du har lært eller oppdaget om livet og verden gjennom din bruk av sosiale medier?
- Hva vil dine venner, familie eller arbeidsgiver kunne finne av informasjon om deg gjennom sosiale medier?
- På hvilken måte har du forandret deg gjennom bruken av sosiale medier?
- Algoritmene til sosiale medier gjør at du får mer av det du liker å se på. Hvordan kan det både virke positivt og være en utfordring for ungdommer (eller for voksne)?
- Hvordan kan sosiale medier trigge barn og unge i negativ retning?
- Hvordan kan sosiale medier bidra positivt for unge som strever?
- Hva tenker du om effekten av sosiale medier og sammenligningskulturen?
- Hva er det viktigste du tar med deg videre fra denne videoen?
Råd fra #chatsafe til barn og unge om sosiale medier
- Ta vare på egen helse.
- Lær deg hvordan du kan blokkere, legge filter og rapportere skadelig eller upassende innhold og nettsider. Forstå hvordan algoritmene virker forsterkende.
- Tenk gjennom hvordan du kan håndtere negative kommentarer og nettmobbing.
- Vær bevisst på tankefeller, som f.eks. sammenlikning eller frykt for å gå glipp av noe.
- Fortell noen om det du ser på nett, når det gjør deg opprørt eller overveldet.
- Når du føler deg overveldet, kan du gjerne å ta en pause fra skjermen eller logge helt av og gjøre noe annet. Finn en balanse mellom skjermtid og andre aktiviteter.
- Lær om hvordan du kan gi og få passende sosial støtte på nett. Vis omsorg for andre.
- Ikke opptre upassende eller skriv negative, støtende kommentarer.
- Før du svarer noen som kan være i fare for å ta selvmord, må du tenke deg om. Husk at det er ok å ikke svare.
- Om noen er i akutt fare, kan du ringe 113 og fortelle det du vet.
- Hvis du føler deg i stand til å gi støtte til andre som kan være i fare, ta kontakt med dem privat. Fortell hvorfor du er bekymret og anerkjenn den andres følelser.
- Del gjerne lenker til hjelpetjenester.
- Unngå å skrive noe som får selvmord eller selvskading til å virke tiltrekkende.
- Ikke bruk fordømmende språk som kan forsterke stigma.
- Når du deler din egen historie, kan det være hjelpsomt å anbefale å søke hjelp tidlig.
- Vurder en «trigger warning» som et forvarsel før innholdet ditt gjøres synlig for andre.
- Ikke legg ut eller del detaljert informasjon om selvmord eller selvmordsforsøk.
- Unngå å spekulere i årsakene til et selvmord. Ta hensyn til andre pårørende.
- Ikke del videre innlegg om selvskading, selvmord og selvmordsforsøk.
(Robinson et al., 2018)
Ressurser
Fagkompendiet
«Norske forskere (Gran et al., 2022) har foreslått at kunnskap om algoritmer bør betraktes som en digital metaferdighet, og at dette bør vektlegges i skolen, slik at kommende generasjoner av databrukere blir klar over hva dette er, og kan stille krav om transparens og begrensning av de mest integritetstruende og helseskadelige sider av denne teknologien.
Via digitale plattformer utvikler unge en rekke ferdigheter og gjør viktige erfaringer. De utvikler kommunikative ferdigheter, får et innblikk i andre menneskers liv og erfaringer, trener opp evnen til å ta nye perspektiver, trener på og gjør seg erfaringer knyttet til sosialt samspill, bekreftende kommunikasjon, meningsutveksling, å formulere seg på ulike språk og kommunisere med folk med annen kulturell bakgrunn enn dem selv. Sosiale medier er for dem ikke en «liksom-virkelighet», eller et parallelt univers til deres fysiske omgivelser, men en av flere livsarenaer der de gjør seg viktige erfaringer og som bidrar til deres utvikling.»
